Hjelms, kjære Hjelms
Huset vårt her i Hjelmsgate 5 ble bygget i 1860-åra av lærhandler Hallén som bygning for et garveri. Dengangen var dette på landet, i et skogholt med utsikt til et tjern – Majorstua slik vi kjenner det i dag ble ikke bygget før noen tiår seinere.
Garveriet ble nedlagt i 1968, og huset sto tomt. Året etter gikk en gjeng unge kunstnere sammen om å starte et «tverrkunstnerisk sentrum», og Oslo Kommune leide huset av Petter Hallén og stilte det til disposisjon. Per Kleiva, Willi Storn m.fl innredet grafikkverksted, og folk satte entusiastisk i gang å pusse opp innvendig. Men ganske fort gikk dette første forsøket i oppløsning.
Året etter kom nye krefter inn: det ble startet servering av makrobiotisk mat, utsalg av brukte klær, en assortert byhandel og en kommunistisk undergrunnsavis (!). Kommunen skjønte etterhvert at huset ikke ble brukt slik det var forutsatt, og meldte at den ikke lenger ville betale husleia . Da tok Petter Holm kontakt med alle som drev på i huset og oppfordra folk til å slå seg sammen, starte et kollektiv! Slik oppsto «Arbeidskollektivet», og en rekke forskjellige ideelle foreninger og tiltak har hatt husly på Hjelmsgate i de 50 årene som fulgte – det best kjente er vel Gateavisa.
Etterhvert kom huset i kommunens eiendom, og mange år seinere fikk Arbeidskollektivet kjøpe huset for den symbolske sum av kr. 1,- mot at vi vedlikeholder bygningen. Byantikvarens har bestemt at huset er verneverdig (det står på «gul liste»), som et tidlig eksempel på industribygning. Men vi eier ikke tomta huset står på: vi betaler en årlig festeavgift for den til kommunen.
Arbeidskollektivet er nå organisert som en stiftelse, og huser i øyeblikket fire grupper: Spisestedet, Bokkaféen, Futurum Forlag (som utgir Gateavisa), og Straffedes Organisasjon i Norge (SON). Disse holder til i 2. og 3. etasje. Ellers i 3. etasje leier sjakklubben Sorte Bønder et lite kontor, og en kunstner et ateliér. Mesteparten av 1. etasje leies av Majorstuen Sykkelverksted.
Brann!
Torsdag 26. juni 2014 slo katatrofen til etter et forferdelig uvær med lynnedslag over hele Oslo: Hjelmsgate sto i full brann! Heldigvis var huset da tomt, så ingen mennesker kom til skade. Men flammene spiste grådig av det knusktørre gamle treverket, og Gateavisas lager av noen tusen aviser var også godt brensel. Brannvesenet kjempet med nebb og klør, men flammene blusset opp igjen og igjen før de til slutt fikk stoppet dem. Taket og hele 3. etasje var da totalskadd, kontorene redusert til aske.
For oss som hadde tilbrakt årevis (eller tiår!) på huset var dette et for jævlig sjokk, våre verste mareritt ble virkelighet.
Forsikring for et så gammelt og brannfarlig hus er dyrt, så vi var sterkt underforsikret, bare 2 millioner. Med innboforsikring i tillegg hadde vi et budsjett på totalt 2,7 millioner. Forsikringsselskapet IF skal ha honnør for profesjonalitet og hjelpsomhet, her var det ikke noe muffens med liten skrift nederst i kontrakten. Likevel, denne summen var langt under de anbudene vi fikk på gjenoppbygging, siden firmaene ville ha hele jobben, inkludert rydding av branntomta. Til slutt fant vi det lille firmaet Snekkerkompaniet, spesialister og entusiaster for gamle trehus, som forsto situasjonen og lot oss gjøre drittjobben mens de skulle bygge nytt.
Vi druknet oss ikke i sorgen lenge, men bretta opp ermene og satte i gang. Et uendelig antall dugnader fulgte, og tonnevis med aske, brent treverk og takstein ble båret ut, kildesortert og levert til avfallsmottak. Tusener av dugnadstimer ble nedlagt de følgende to-tre åra, av et stort antall folk som kom og gikk, bytta på byrden. Snekkerkompaniet jobba parallelt med oss, rev restene av 3. etasje og bygde nytt tak, yttervegger og gulv i 3. etasje, men så var vi tomme for penger. De hadde satt opp reisverk, og vi måtte selv ta jobben med å lage indre vegger, sparkle og male.
Økonomien har hele tiden vært katastrofal, men alle dugnadene har reddet projektet og spart oss for flere hundre tusen kroner. Vi har bygget det opp igjen uten offentlige støtte, men mange privatpersoner har gitt pengebidrag (noen flerfoldige tusen!). Vi har fremdeles en del gjeld, men den vil vi klare å betjene når huset igjen er i full drift og det kommer inn husleier fra gruppene. Et lys i tunnellen er at med full isolasjon vil vi bruke mye mindre strøm til oppvarming.
Alt i alt ble brannen en velsignelse, for uten forsikringspengene hadde vi aldri hatt råd til alle reparasjonene som trengtes. Det var ikke mye uerstattelig som gikk tapt, men Gateavisa savner en god del utgaver fra 90-tallet og de siste eksemplarene av Gateplata. Resten av back issues var allerede lagret utenfor huset, og all digital info fantes det backup av.
Vi gir oss ikke!
Velkommen til Hjelmsgate 2.0
Jan Bojer Vindheim var med på å starte både Arbeidskollektivet i Hjelmsgate og Gateavisa i 1970. I denne artikkelen tar han som tidsvitne for seg den forunderlige historien om hvordan undergrunnsmiljøet i Oslo vokste fram på slutten av 60-tallet, og hvordan Hjelmsgate ble etablert som motkulturens sentrum i Norge. Det var en turbulent tid på venstresiden, preget av stadige konflikter med de hyperaktive og allestedsnærværende stalinistene i SUF (m-l) (seinere Arbeidernes Kommunist Parti (m-l), som etterhvert ble en del av partiet Rødt).